En flott start på dagen . Vi viste alle vel at dette ble den tøffeste etappen med store utfordringer og opplevelser. Først var det igjennom Landers ,siste ørkene vi kjører igjennom, opp til Lucerne Valley til Big Bear Lake, gøye svinger opp, ja med en stein i svingen! KOmmer tilbake med den om jeg for takk i en filmsekvens. Nydelig og spennende turen fantastisk flott plass både om sommeren og vinteren. Ja riktig det er San Bernardino fjellene.
Stoppet ved nok en Mac Donald for å ta nok en Big N'tasty. Så var det enda gøye å kjøre ned Running Springs og svingene i Highway 330. Så var det det nest siste "berømte fyll opp tanken" stoppet ved foten av fjellet , med advarsel og formaning om
kjøre kolonne som du ikke har gjort annet i ditt liv.
Ja, det var skikkelig spennede kjøring for vi kjørte nesten feil i starten , så 2 felt så opp til 6 felter eller mer? Jeg telte ikke på I-10! Det var nok med å konsentrere seg med å holde noelunde avstand foran dvs 2-3 Harley lengder i 70-80 miles/h !
( dvs ca. 110-130 km/t).
Slapp noen amerikanere over i andre felter mens Henrik kjørte som en Cowboy-Boss og pisket oss inn i rytmen igjen om det var noe trege okser.

Vel vi kom frem hele allesammen på Radisson hotellet i LA, bank i bordet for det! Ingen skader på hverken sykler eller på oss!

Hotellet var midt i smørøyet for LAX flyplassen med sine 2 kjente flytrafikk korridorer hvor man i baren kunne se på innflygingen.

Men Harleyen våre skulle leveres inn med fulle besintanker og noen mente vel utleieren var rett i nærheten?

Vel kort fortalt kjøre jeg sammen med noen andre litt vill i LA men både Jan og Kenneth sto på hvert sitt gatehjørne og lede oss inn igjen til bakplassen til Harley utleieren. Noen orket ikke det så de ventet på å bli plukket opp.

Kvelden ble det avsluttningsmiddag og avskjeds og takke -taler.
Og alle var stor sett fornøyd med turen kan vi vel si.

Skjeve furu i Big Bear Lake